Fra bestemødre til algoritmer: Hvem stoler vi på når det gjelder økonomiske råd?

I hver landsby har det alltid vært noen man kunne gå til. En bestemor. En butikkdriver. En prest. En nabo med livserfaring og stille visdom.

De ble aldri kalt økonomiske rådgivere, men de hadde kunnskap som formet hvordan vi sparte, lånte, byttet og brukte penger. Det var ikke formelt. Det var ikke alltid riktig. Men det var det vi hadde.

I arbeidet vårt med PROFIT-prosjektet, hvor vi utvikler en gamifisert digital tegneserieroman for å styrke unges økonomiske kompetanse, kommer vi stadig tilbake til dette spørsmålet: Hvem stoler unge på i dag når det gjelder penger?

Det er fristende å si: «De spør ingen.» Men det stemmer ikke helt.

De spør. Hele tiden. De spør bare YouTube, TikTok, Reddit – og hverandre.

For å forstå hvordan vi havnet her, må vi se på den lange og kronglete veien økonomisk kunnskap har tatt gjennom generasjonene – og hvor den har begynt å svikte.

Muntlig visdom og valutaen av ordtak

I førindustrielle samfunn var ikke penger alltid det viktigste, men ressursstyring var det. Råd om handel, gjeld eller sesongmessig sparing ble formidlet muntlig – gjennom ordtak, fortellinger og skikker.

Utsagn som «Ikke bruk opp hele avlingen på én sesong» eller «En dåre og pengene hans skilles snart» var ikke bare språkpynt. De var hukommelsesteknikker – måter å kode økonomisk atferd inn i fellesskapets visdom.

Bestemoren var både moralsk kompass og økonomisk mentor. Du lærte ved å observere, lytte og leve ved hennes side. Det fantes ingen regneark – men det fantes struktur. Innebygd i hverdagens rytme.

Religion, moral og etikk i økonomi

Etter hvert som samfunnene utviklet seg, ble økonomiske råd i økende grad knyttet til moral. I kristen, jødisk og islamsk tradisjon finnes det skriftlige retningslinjer for alt fra gjeldslette til rettferdig handel, tiende og renter.

I Bibelen advarer Ordspråkene 13:11: «Rikdom som vinnes fort vil minke, men den som samler litt etter litt, øker sin rikdom.»
I islamsk økonomi er renter (riba) forbudt – et uttrykk for at utlån skal være en tjeneste, ikke utnyttelse.

I disse rammene var penger aldri nøytrale. Økonomisk atferd var ikke bare personlig, men også sosial og åndelig.

Laug, handelsmenn og lærlingøkonomi

Med fremveksten av markeder flyttet økonomisk læring seg fra eldre til yrkesgrupper. I middelalderens Europa lærte laugene ikke bare å bake brød eller lage sko, men også å prissette varer, håndtere gjeld og føre familiebedrifter videre.

I handelsfamilier var regnskapsbøker og forhandlinger en naturlig del av barndommen. Råd ble gitt – ikke bare av kjærlighet, men av nødvendighet. Du lærte å håndtere penger fordi noen trengte at du var kompetent for familiens overlevelse.

Økonomisk råd var fortsatt relasjonelt, men også mer teknisk – en blanding av veiledning og bokføring.

Husholdningsøkonomi: Kvinner og budsjettets moral

På 1700- og 1800-tallet vendte økonomisk kunnskap tilbake til hjemmet – denne gang i trykt form. Håndbøker, dameblader og tidlige husholdningskurs presenterte budsjettering som både moralsk plikt og kvinnelig dyd.

En «god kvinne» kunne få mannens lønn til å strekke lenger. Hun sparte. Hun planla. Hun unngikk unødvendige utgifter. Hennes økonomiske ferdigheter var stille, men forventet.

Denne modellen var begrensende, men den fungerte som en overføringskanal. Kunnskap om sparing og nøysomhet ble videreført via kjøkkenet, ikke klasserommet.

Finansiell kunnskap blir institusjonalisert

Etter andre verdenskrig endret narrativet seg igjen. Skoler introduserte husholdningsøkonomi og samfunnsfag. Banker lagde brosjyrer og filmer for barn. Myndighetene rullet ut økonomiske opplæringsprogrammer – noen mer inkluderende enn andre.

Men noe endret seg: autoriteten ble institusjonell. Råd kom nå fra lærere, banker og hefter. Det ble upersonlig, formalisert – og til slutt digitalt.

Landsbyen bleknet. Bestemoren bleknet. I hennes sted: kalkulatorer, infografikk – og nå, innholdsskapere.

Dagens «eksperter»: Fra bestemor til algoritme

Så hvor er vi i dag? Når unge søker økonomiske råd, går de fortsatt til dem de stoler på. Problemet er at tillit ikke lenger bygger på nærhet eller alder – men på relevans, relasjon og rekkevidde.

YouTubere med «fra fattig til rik»-historier.
TikTokere som gjør budsjettering estetisk.
Influensere i Dubai som lover rask rikdom.
Reddit-fora der anonymitet åpner for ærlighet.

Men ingenting av dette er nøytralt. Økonomiske råd er nå vevd inn i oppmerksomhetsøkonomien, produktplassering og algoritmisk filtrering. De finnes overalt – men gir ikke alltid myndiggjøring.

Noen unge spør fortsatt foreldrene. Mange gjør det ikke. Noen vil, men vet at svaret blir: «Spar mer», eller «Kjøp bolig så fort du kan» – råd som i dagens økonomi kan føles helt utenfor virkeligheten.

Å bygge opp landsbyen igjen – digitalt og emosjonelt

Hva gjør vi da?

I PROFIT-prosjektet prøver vi ikke å erstatte landsbyen. Vi prøver å bygge den opp igjen – digitalt, men med følelsesmessig dybde. Vår digitale tegneserieroman gir ikke trinnvise økonomiske formler. Den inviterer unge til å følge en karakter gjennom virkelige dilemmaer – rotete, uforutsigbare, følelsesladde.

Akkurat som deres egne liv.

Vi mener økonomisk kompetanse handler om mer enn tall. Det handler om identitet. Skam. Håp. Gruppepress. Nysgjerrighet. Og ja – de vondtene i magen man får når penger føles for stort å snakke om.

Verktøyene har endret seg. Budbringerne har endret seg. Men behovet for veiledning – for en tillitsfull stemme – består.

Spørsmålet er: Hvem skal svare?