Skip to content

Forstå psykologiens rolle i økonomi: Hjelpe ungdom å ta bedre økonomiske beslutninger

Økonomiske valg handler ikke alltid om logikk – beslutninger om penger påvirkes ofte av følelser, vaner og ubevisste tankemønstre. Dette gjelder spesielt for unge mennesker som fortsatt utvikler selvtillit og erfaring i å håndtere økonomien sin. Gjennom PROFIT-prosjektet støtter vi ungdom i å bygge økonomisk bevissthet som går utover tall. Ved å forstå psykologien bak vanlige pengevaner, kan de lære å unngå fallgruver og ta mer balanserte og informerte valg.

Hvorfor følelser og tankefeil er viktig i økonomiopplæring

Atferdspsykologi forklarer hvorfor vi noen ganger bruker penger impulsivt, utsetter sparing eller holder fast ved økonomiske vaner som egentlig ikke gagner oss. Dette handler sjelden om mangel på intelligens eller motivasjon – men heller om hvordan hjernen vår er programmert til å reagere på risiko, belønning og kortsiktig tilfredsstillelse.

For ungdom som vokser opp i en verden i rask endring, kan det å gjenkjenne slike mønstre være første steg i å bygge sunne økonomiske vaner. Økonomiopplæring som inkluderer emosjonell bevissthet og beslutningsteknikker er viktig for både økonomisk selvstendighet og livskvalitet på lang sikt.

Fire vanlige psykologiske tankefeil som påvirker økonomiske valg

1. Tapsskrekk (Loss Aversion)

Folk frykter ofte tap mer enn de verdsetter tilsvarende gevinst. Å tape 500 kroner føles verre enn gleden av å vinne 500 kroner. Dette kan føre til overdreven forsiktighet, for eksempel å unngå investeringer eller ikke bytte telefonabonnement – selv når det ville spart penger.
Tips for ungdom: Tenk langsiktig. Å tåle små tap for større mål er en viktig del av økonomisk vekst.

2. Følelsesstyrt forbruk (Emotional Spending)

Følelser som stress, kjedsomhet eller begeistring kan trigge spontane kjøp. Mange kjøper noe unødvendig som trøst eller belønning – og ender ofte med anger eller økonomisk stress.
Tips for ungdom: Still deg spørsmål før du kjøper: Trenger jeg virkelig dette? eller Kan jeg vente i 24 timer?

3. Hyperbolsk diskontering (Hyperbolic Discounting)

Dette handler om at vi velger små, umiddelbare belønninger fremfor større, fremtidige. Eksempel: 100 kroner på hurtigmat nå føles bedre enn å spare til konsert neste måned – selv om konserten betyr mer.
Tips for ungdom: Bruk visuelle verktøy som sparemål eller oversikter som gjør fremtidige belønninger mer konkrete og motiverende.

4. Eierskapseffekten (The Endowment Effect)

Vi overvurderer ting bare fordi vi eier dem. Mange unge beholder abonnementer, gammelt teknologisk utstyr eller klær de ikke bruker – fordi det føles feil å kvitte seg med dem, selv om det koster dem penger.
Tips for ungdom: Gjør det til vane å gjennomgå utgifter og eiendeler jevnlig. Spør: Ville jeg kjøpt dette i dag? Hvis ikke, er det kanskje på tide å gi slipp.

Økonomisk bevissthet = økonomisk selvtillit

Målet med økonomisk opplæring er ikke bare å lære budsjettering og sparing – det handler om å hjelpe ungdom til å bli mer bevisste og målrettede i hvordan de bruker penger. Når de forstår hvilke emosjonelle og psykologiske faktorer som påvirker valgene deres, kan de:

  • Gjenkjenne uheldige forbruksmønstre
  • Lage systemer som støtter bedre valg (som automatisering eller målstyring)
  • Ta beslutninger som samsvarer med egne verdier og langsiktige mål

PROFIT-prosjektet oppfordrer lærere, ungdomsarbeidere og foreldre til å integrere denne forståelsen i økonomiopplæringen. Ved å kombinere praktiske verktøy med emosjonell intelligens gir vi ungdom rom til å utvikle ikke bare kunnskap – men ekte økonomisk trygghet.